sandraHaugesittliv -

Jeg skulle aldri fått barn!



Jeg er så utrolig sliten...!

Hvorfor skal alt være så picture perfect? Jeg har tenkt å være oppriktig ærlig med dere. Livet som mor til 2 små barn, er sinnssykt tøft. Jeg har gått 3 uker uten søvn, og uten pause. Eller det vil si, jeg har fri når jeg er på jobb. 

 


Drømmene mine har fått en drastisk endring den siste tiden, nå er min største drøm å kunne sove ut en dag, kunne ha en hel natt uten avbrytelser. Nå har jeg ikke mulighet til å drømme. Og hver gang jeg tenker at vi skal ha det koselig sammen, så skjer det noe som skal ødelegge alt. Jeg har lyst til å kunne finne på ting med venner uten å måtte tenke på når ungene skal være i seng. De tisser seg ut, bæsjer seg ut, sutrer over små ting, nekter å sove før kl 11 om kvelden. 

Sånn ser en vanlig dag ut for meg: 

Jeg står opp kl 06.00 om morgningen for å rekke å stå opp før ungene. Dusjer, steller meg. Lager mat til ungene, finner frem klær, passer på at de har ekstra klær i sekken. Tar en diskusjon om de kan ha med seg alle verdens leker på skolen. Drar ut døren, løper til bussen. Går av bussen, løper til skolebussen for å så løpe til jobb. Etter jobb, pleier vi å dra til stranden. Når vi drar dit så begynner ungene å skape seg, løper vekk fra stranden, ødelegger sandslott osv. Så drar vi på butikken og de skal ha alt godteriet de ser i hyllene. 4 fulle bæreposer, 4 l vann, 2 skolesekker, en veske og 2 barn som skal opp over 800 trappetrinn til leiligheten. Og ting går så ufattelig sent, hendene svir, tålmodigheten minker og blodsukkeret synker. Jeg biter tennene sammen til vi er hjemme, første synet som møter meg er bestevennen til ungene. Ja, da er det bare å glede seg til skrikingen. Så ufattelig mye lyd og lekeslossing som utvikler seg til skriking. Helt fantastisk å stå å lage mat i det kaoset.  Når all mat er spist, er det bare å rydde, ta oppvasken og vaske klær. Når det er klart, forklarer jeg unge nr 3 at han må dra hjem til mamma så jeg får lagt mine. 1000 beskjeder senere er de sovnet. Da er klokken så mye at jeg må legge meg. 

Jeg har svæært liten tid til meg selv her nede, som dere skjønner så er det ikke en særlig glamorøs hverdag. De siste ukene har jeg tenkt så alt for ofte: "jeg skulle aldri fått barn". Jeg har ikke lyst til å involvere noen i min hverdag heller, med tanke på at det er mitt ansvar, mine barn. Det overskuddet jeg har til overs, som jeg egentlig ikke har, bruker jeg på jobb. Jobben er mitt pusterom, samtidig som jeg konstant har dårlig samvittighet fordi jeg ikke føler jeg presterer godt nok på jobb. Når ungene hadde juleferie fra den spanske skolen, hadde jeg de i den norske barnehagen. Men den var stengt noen dager, og det føltes helt forferdelig for meg å ikke kunne gå på jobb. Når du først har en sjef, så vil du ha en fornøyd en. 

Det er utrolig vanskelig å gjøre alle fornøyd, en del av meg skulle ønske jeg var enda bedre. 

 

                                                                                                            Denne dagen har vært lettere, i dag sovnet Sebastian kl 6 og Nathalie og jeg hadde jentekveld! Vi snakket om alt og ingenting. Veldig koselig å ha litt tid bare oss 2. Og hun var som en helt annen jente, så utrolig snill med meg. Laget skive til meg og alt. I slike dager som dette, setter man utrolig stor pris på de små øyeblikkene. I dag tidlig tok ungene skolebussen fra Puerto Rico, jeg slapp derfor og ta de med meg til jobb for å så føre de videre. Jeg hadde kun meg selv å tenke på, i 5 minutter. Jeg følte meg så fri, så glad og lykkelig. Tenk alle som tar de små tingene for gitt. De fleste på min alder, kan gå ut døren å kun tenke på seg selv. Jeg fantaserer ofte om den friheten. Spesielt nå som jeg er alene om alt. Samtidig så er jeg ufattelig glad for at jeg har fått barn, de driver meg til å nå nye høyder. Jeg har så lyst at de skal se tilbake på barndommen sin å tenke: "Jeg vil oppdra ungene mine akkurat slik mamma gjorde med oss". Om jeg noen sinne hører den setningen så kan jeg dø, da har jeg lykkes. 

 

Åhh, så utrolig deilig å få alt dette ut! Jeg vet at jeg langt i fra er alene om å tenke disse tankene. Men folk innrømmer ikke det, tenk hvor forferdelig andre mennesker må synes om de. De fleste vil jo se ut som en perfekt familie. Vi er alle mennesker på godt og vondt. 

Nå skal jeg sove!  God natt! Håper dere sover helt fantastisk! 

-Sandra

#Sandrahauge #pågodtogvondt #mamma #blogg

 

 

 

  • Les mer i arkivet April 2016 Mars 2016 Februar 2016
    hits